Slik beskytter du deg mot identitetstyveri

Identitetstyveri er et voksende problem i Norge. I 2025 mottok politiet tusenvis av anmeldelser knyttet til identitetssvindel, og mørketallene er store. Konsekvensene kan være alvorlige – fra uautoriserte lån i ditt navn til svindelkjøp du blir holdt ansvarlig for. Her forklarer vi hvordan du beskytter deg og hva du gjør dersom du blir rammet.

Hva er identitetstyveri?

Identitetstyveri innebærer at noen bruker dine personopplysninger – som fødselsnummer, navn, adresse eller BankID – til å utgi seg for å være deg. Formålet er vanligvis økonomisk vinning. Typiske eksempler inkluderer:

• Opprettelse av lån eller kredittkort i ditt navn
• Bestilling av varer og tjenester du aldri har bedt om
• Endring av adresse for å omdirigere post
• Misbruk av BankID til å signere avtaler

Identitetstyveri skiller seg fra vanlig nettsvindel ved at det er din identitet som misbrukes, ikke bare betalingsinformasjonen. Det gjør det vanskeligere å oppdage og mer tidkrevende å rette opp.

Vanlige metoder svindlere bruker

Forståelse av metodene gjør det lettere å beskytte seg:

Phishing og sosial manipulering

Svindlere sender falske e-poster, SMS-er eller ringer deg og utgir seg for å være banken, politiet eller andre myndigheter. Målet er å lure deg til å oppgi personlige opplysninger eller BankID-koder. Les vår guide om digital sikkerhet for å lære mer om beskyttelsesmetoder.

Datainnbrudd

Når store selskaper utsettes for datainnbrudd, kan personopplysninger lekke på nettet. E-postadresser, passord og i verste fall fødselsnumre kan havne på det mørke nettet og selges videre.

Dokumentfalsk

Fysiske dokumenter som inneholder personopplysninger – brev fra banken, skattemeldingen eller ID-kort – kan misbrukes dersom de havner i feil hender. Makuler alltid sensitive dokumenter.

SIM-svindel

Svindlere kontakter mobiloperatøren din og utgir seg for å være deg for å få utstedt et nytt SIM-kort. Med kontroll over telefonnummeret ditt kan de motta engangskoder og potensielt ta over bankkontoer.

Slik beskytter du personopplysningene dine

Forebygging er langt enklere enn å rydde opp etter et identitetstyveri:

Beskytt fødselsnummeret

• Oppgi fødselsnummeret kun når det er absolutt nødvendig og du er sikker på mottakeren.
• Vær skeptisk til forespørsler om fødselsnummer på e-post eller telefon.
• Lær mer om KYC og identitetsverifisering for å forstå når det er legitimt å oppgi personopplysninger.

Sikre BankID

• Del aldri BankID-koder eller passord med noen – banken vil aldri be om dette.
• Aktiver varsling for BankID-bruk.
• Bruk BankID på mobil med biometrisk autentisering der det er mulig.
• Les mer i vår artikkel om hva er BankID.

Digital hygiene

• Bruk unike, sterke passord for alle tjenester – gjerne med en passordbehandler.
• Aktiver tofaktorautentisering (2FA) overalt det tilbys.
• Hold programvare og operativsystemer oppdatert.
• Vær forsiktig med hva du deler i sosiale medier – fødselsdato, adresse og lignende kan brukes av svindlere.

Kredittovervåking og varsling

Flere tjenester kan hjelpe deg med å oppdage misbruk tidlig:

• Kredittsjekk hos kredittopplysningsbyråer – Du kan sperre for kredittsjekk i Experian, Bisnode og andre byråer, slik at ingen kan ta opp lån i ditt navn uten at du aktivt opphever sperren.
• Varsling fra gjeldsregisteret – Gjeldsregisteret gir deg oversikt over all usikret gjeld registrert på deg. Sjekk dette jevnlig.
• BankID-varsling – Få varsel hver gang BankID brukes, slik at du raskt oppdager uautorisert bruk.

Hva gjør du hvis du blir utsatt?

Oppdager du at identiteten din er misbrukt, er det viktig å handle raskt:

1. Kontakt banken – Sperre kontoer og kort som kan være kompromittert.
2. Meld til politiet – Anmeld identitetstyveriet via anmeldelse.politiet.no.
3. Sperre BankID – Ring BankID-sperretjenesten på 800 300 44 (døgnåpent).
4. Varsle kredittopplysningsbyråene – Be om sperring av kredittsjekk og legg inn et svindelvarsel.
5. Kontakt Datatilsynet – Dersom personopplysningene dine er lekket i et datainnbrudd.
6. Dokumenter alt – Samle bevis, ta skjermbilder og noter tidspunkter.

Prosessen med å rydde opp kan ta tid. Be om skriftlig bekreftelse fra alle instanser du kontakter, og følg opp regelmessig.

Kilder

• Norsis – Identitetstyveri
• Datatilsynet – Personopplysninger og identitet
• Finanstilsynet – BankID og sikkerhet